Om oss

Trade Winds AS er en sørlandsbasert grønn bedrift som selger og utvikler bærekraftige produkter og løsninger med kortreist energi. Solstrøm, vindenergi og solvarme er sentralt. Vi har egen netthandel, tradewind.no, for solceller, solvarmere, lydsvake husvindmøller, energibaserte pedagogiske leker og energisparende produkt. Selv om Trade Winds har kontor og lager på Sørlandet, har vi aktiviteter og kunder over hele landet. Trade Winds har også aktive partnere i både Kenya og Tyskland. Til tross for vår beskjedne størrelse handler vi både lokalt og globalt. En kenyansk partner har bl.a. ved vår hjelp kunnet selge nærmere 10 000 solcellelamper som erstatter tilsvarende mange parafinbrennere elever bruker til lekselesing. Dette tilsvarer ca 20 tankbiler reduserte parafinbruk hvert år. Et fotavtrykk vi er stolte av.

Trade Winds AS bidrar også til salg og utvikling av nye produkter og prosjekter som reduserer global oppvarming, redusere strømregningen og øker engasjementet til bedrifter og privatpersoner. Vi har bl.a. tatt initiativet til et nasjonalt ressurssenter for kortreist energi, og fått forskningsmidler til å utvikle nye typer stillegående vindmøller som også kan aksepteres i urbanes strøk.

Våre partnere

Logo til Klimapartnere  Logo til solenergiforeningen  Logo til Næringsforeningen Kristiansandsregionen 

Trade Winds AS samarbeider både med bedrifter, privatpersoner og det offentlige for å utvikle bærekraftige, effektive, framtidsrettede og økonomiske løsninger innen kortreist energi. En av de største utfordringene er tungrodd og perspektivløst byråkrati, gammelmodige holdninger og offentlig sendrektighet. 

Stillegående vindmøller

De siste par år har interessen for solceller vokst markant med en dobling av solgte anlegg fra 2013 til 2014, og tilsvarende dobling i 2015. Veksten i etterspørsel fortsatte i 2016. Parallelt vokser også interessen for små husvindmøller. Slike møller kan defineres som møller under 10 kWp, som er rimelig støysvake og kan monteres på hustak. Deres fortrinn ifht solceller er at de produserer strøm om kveld, natt og vinter, og har 2-3x større produksjon som tilsvarende solceller. (I Norge blåser det mye mer enn sola skinner»). Ulempene er støy, vedlikehold og pris.

Tiltak som reduserer klimaendringene får stadig høyere prioritet. Stadig flere ressurser både i privat og offentlig sektor brukes for å realisere lavutslippssamfunnet. Ulike ikke-fossile energikilder kan utnyttes i private husholdninger. Utfordringen for vindgeneratorer er at disse oftest støyer og utløser motstand i nabolaget. Trade Wind selger og utvikler husmøller som er stille nok til å brukes i boligområder.

Mange husvindmøller kan monteres på hustak og møner og dermed få en mer solid montering og slippe kostnader med stang og barduner. Små boligmøller lett bli allemannseie og kunne produsere mellom 5 – 10 000 kWt pr år. Det tilsvarer konsumet til en leilighet.

Solcellepanel og stillegående vindmøller til hus og kontorbygg

Små stillegående vindturbiner vil også være visuelt og estetiske mer akseptable også i urbane strøk. Slike møller kan gi private boliger og lokale næringer kortreist energi og øke bruken av fornybare energikilder. Selvmontering gjør slike løsninger interessante også for private og kommunale bygg, skoler og forretningsbygg.

Varslet og registererbar økning i strømpris og ønske om økt selvforsyningsgrad er forhold som bidrar til økt interesse for små husvindmøller. Forhold som statlige rammebetingelser («Det grønne skiftet») trekker i samme retning.

Solceller

Selv om Sørlandet har de beste forhold for utnyttelse av SOL- OG VINDENERGI, ligger vi etter resten av landet. Mye av grunnen skyldes liten offentlig interesse. Hvaler kommune med 5000 innbyggere har f.eks mer enn dobbelt så mange solanlegg som Kristiansand kommune, selv om Sørlandets hovedstad har nesten 20 x flere innbyggere. Hovedårsaken er bl.a. fravær av kommunale støtteordninger som stimulerende slike investeringer.

Østlandet var tidlig ute med relativt store solcelleanlegg, og har en ledende posisjon i landet. Akademia i Øst var bl.a. tidlig ute med store anlegg som har gitt nyttig erfaring. Sørlandet ligger langt etter Østlandet når det gjelder lokale sol- og vindanlegg. Dette er et paradoks når vi vet at Agder bl.a. har bedre lysforhold enn store deler av f.eks Tyskland.

Pris på solcelleanlegg er avgjørende. Idag er solceller en god investering også i Norge. Strømprisene er på vei opp. Offentlige støtteordninger blir bedre. Pris på utstyr og fortsetter å synker. Enovastøtten er spesielt viktig når husholdninger tar avgjørelser om solcelleanlegg.

Trade Wind har gode forretningsforbindelser med ledende bedrifter i både Tyskland, Nederland, Latvia og Danmark. Vi satser på kvalitet og brukervennlighet. Vi tilbyr også skreddersydde løsninger mht digitalisering, styringsenheter for solceller, batteriteknologi og måleenheter.

Nabolag med solcellepanel på takene - nabolag med null utslipp

Tekniske løsninger, batterier og målesystemer

Det er en generell kunnskapsløshet og mange vrangforestillinger knyttet til sol- og vindenergi i Norge. Og unødvendig mye skepsis/motstand mot disse. Mange mener bl.a. at Norge har lengre vintre og snø som gjør solanlegg ubrukelige.

De årlige naturgitte forutsetningene for å produsere strøm fra solcellepaneler og små husvindmøller på Agder er likevel blant de beste i Europa. Likevel selges og monteres det flere anlegg på både på Vestlandet og Østlandet, også i forhold til folketallet. Og det er flaut!

Med dagens strømpris på ca en krone pr kilowatt til grunn, tar det ca 12 år å spare inn et lite anlegg. Et solcelleanlegg har en forventet levetid på 25-30 år. Tar man hensyn til ekspertenes anslag om at strømprisen vil stige og nærme seg et prisnivå tilsvarende Danmark og Tyskland der 1 kWt koster ca NOK 2,50, blir nedbetalingstiden nærmere 5-6 år.

Det utvikles stadig nye superbatterier, mikroinvertere og nye typer solcellepaneler. Overskuddsstrøm kan lagres i store batteripakker. Digitale styringssystem, termiske solvarmere til vann og luft og stillegående husvindmøller vil radikalt endre vårt strømforbruk og livsstil. Stadig større boligenheter vil bli selvforsynt med strøm. De store strømprodusentene må belage seg på eksport til kontinentet.

Delestrøm kan bli et nytt begrep. Hvem kan nekte bedrifter og naboer å selge overskuddsstrøm til andre som ikke har vært fullt så forutseende? Et lunt og nordvendt boligområde som verken har mye vind eller sol, kan kjøpe strøm fra det solrike og mer vindutsatte boligfeltet på andre siden av åsen til halve prisen av det LOS/Agder Energi forlanger. Hvem kan nekte dem det? Hvilken politiker tør kreve at vi kun skal handle hos REMA, og bare der? Strøm funker likedan og er like fargeløs om den kommer fra enden av en vindturbin på eget hustak eller fra en vannturbin i Sirdal. Eller fra det store solcelleanlegget hos naboen med det store sørvendte taket.

Store solanlegg og kombinasjonsanlegg vil bli vanlig i Norge.

At solceller blir en stadig bedre investering har ASKO, Stormberg og OS kommune forstått. Det samme har Fornebu senter, Hvaler og Oslo kommuner.

Med bedre isolerte hus, flere varmepumper, lokale vind- og solanlegg på industribygg, boliger, kommunale tak og på kulturbygg i samme omfang som i Tyskland, økt bruk av husvindmøller, solvarme, fjern- og vannbåren varme - vil vi redusere strømforbruket betydelig. Nybygg blir +hus, netto strømleverandører. Strømregningen blir like lave som idag, selv om strømprisen pr kW øker. Lokale håndverkere vil få mye å gjøre i årene framover, og landsdelen masse overskuddskraft til eksport. Eierne, dvs oss selv, får gjennom god kommunal forvaltning, sikrere, renere, og varige inntekter og flere grønne arbeidsplasser. Og ut av disse prosessene vil det gryndes nye, kreative bedrifter og arbeidsplasser. Et stadig våtere klimaet sikrer fulle vannmagasiner. Småkraftverk blir mer lønnsom enn idag. Det samme gjør vindmøller. Visjonære og modige politikere som ser mulighetene må ta grep.

Kjellan Spinnangr besøker stort solcelleanlegg i Tyskland