Solgangsbris i 2020

SØRLANDET I SOL OG VIND

Solgangsbris i 2020
Sola smeiger over Sørlandet. Det er juli 2020, og sommer, jubel og smil over landsdelen. Stadig flere går rundt med ekstra smile rynker. For sol i ansiktet betyr flere penger på kortet. Men sola skinner ikke på de grå kontorene til Agder Energi på Kjøita. Her hersker bekymringsrynkede teknokrater og byråkrater.

Man lengter etter høst og regn. Teknokratene har regjert fram til nå og styrt med sine mange rørgater, kraftverk og kraftlinjer i åre vis.  Uforstyrra og i trygg for vissning om sin egen kraftfulle posisjon. Nesten som mektig Norsk Data før fallet.





Noen hadde ropt varsku. Pekt på det som holdt på å skje. Men når man styreretter kjølvannet og
soler seg i solnedgangen, går det ofte galt.

Først var det LED-revolusjonen som reduserte strømforbrukt til lys til en parentes. Så kom el-bil-revolusjonen med
Leaf og Tesla. Distansekjøringen ble snart overvunnet. Allerede i 2017 kunne de fleste nye elbiler kjøre Kristiansand–
Oslo uten å lade. Eller Trondheim– Sørlandet med to kjappe hurtigladinger
mens man selv tok seg en Cafe Latte.

Ladestasjonene ble snart omdøpt til «Cafe Lade» og de nye el-bilene var rimeligere enn fossilbilene. Brukte
fossilbiler ble plutselig håpløse å selge. Selv om gratis parkering og fri bompassering ble tatt bort allerede i 2018,
kjøring i kollektivfelt og alle andre fordeler forsvant i 2019, var fordelene med rimelig hjemmelading og lave verksteds -
regninger avgjørende for bilvalg. (Det er ikke særlig mye oljeskift på en el-bil).

Fossilbilene forsvant som oljedogg i sola. Hydrogenbilene og stadig strengere miljøkrav bidro til at Norge ble det første
land i verden med flere klimakjøretøy enn fossilbiler.

Men hva var det med Agder Energi?
Varmere klima, småkraftverk, vind møller, solceller og varmepumper, sammen med enorme vannreservoarer skapte et
stort kraftoverskudd. Heldigvis hadde man (nesten) tilstrekkelig overføringskab ler til kontinentet. Allerede i 2019
hadde Norge en stor nok el-bilpark og batterikapasitet som reservebank for strøm. Batterirevolusjonen kom for fullt i
2017. Teslas superbatterier ble selvsagt meget populære etter at den differensierte strømprisen ble lansert.

Egen kraftproduksjon
Familier og bedrifter ville ha kontroll med egen kraftproduksjon. Solcelle anlegg, husvindmøller og batterirevolusjo -
nen gjorde dette mulig. Et smarthus med solceller kunne produsere mer strøm enn familien trengte. Og Agder Energi betalte
knapt glansbilder for den. Delestrøm ble et begrep. Hvem kan nekte bedrifter og naboer å selge overskuddsstrøm til andre
som ikke har vært fullt så forutseende?

Når et lunt og nordvendt boligområde som verken har mye vind eller sol, kunne kjøpe delestrøm fra det solrike og mer
vindutsatte boligfeltet på andre sida av åsen til halve prisen av det LOS/Agder Energi eller andre leverandører forlangte
– hvem kunne da nekte dem det?

Hvilken politiker tør kreve at vi kun skal handle hos REMA, og bare der?
Strøm funker likedan og er like farge og lydløs om den kommer fra enden av en vindturbin på eget hustak eller fra en
vannturbin i Sirdal eller Nidelva, eller fra det store solcelleanlegget hos naboen med det store sørvendte taket.
Framtidsborgerne bor i passivhus, pluss hus eller i grønne bokompleks med grønne arealer og bikuber på flate tak.

Grønn teknologi er blitt vanlig.  Lydløse små husmøller på mønet som produserer strøm hele året, dag og natt, direkte til
nettet eller til borettslagets rikholdige batteripark, gjør vinden til noe kjærkomment.
Behovet for nye monster master i naturen er redusert, og har gjort byer og hus nestenselvforsynte med kortreist strøm
og redusert strømkostnadene betydelig.

Kontinentet er godt i gang med å legge ned sine mange kullkraftverk. Stadig større andel av Europas kraft kommer
fra norske damanlegg og norsk overskuddskraft. Store vindmøller pumper kanskje vann tilbake til dammene etter å ha gjort nytte i turbinene.  Stablitet og sikkerhet rår.

Vil Sørlandet fly høyt på sol og vind? Har vi genuin kreativitet til å utnytte de tekniske nyvinningene som er – og vil komme?
Eller vil vi sove ut rusen etter oljefesten i mange år og ikke våkne til den nye morgen sola? Har vi vilje og kraft til å ta
grep? Til å snu kappa etter vinden? Har vi vilje til å ta kontroll over vårt eget hus eller bedrift og vår egen strømforsyning og
ikke la oss styre av redselen for vår felles selvforsyning?


KOMBINASJONSANLEGG og store solanlegg vil bli et vanlig syn i Norge om noen få år.

Større grad av selvstendighet?
Utfordringa er teknokrater og byrå krater som selv ønsker å være Don Quixotter i kampen mot vindmøller. Til nå har den
lokale monopolleverandøren ialle fall spilt lite framtidsretta.


AV KJELLAN SPINNANGR
TRADEWINDSAS@GMX.COM
TRADEWIND.NO